|
Støy fra hundehold
Advokat Jørgen Klaveness
Når Andersen nyter sommerkvelden med en pjolter på verandaen, er det ingenting han liker bedre enn glammet fra de tre elghundene sine. Ren forventning, pleier han å kalle det. Spør du ham, kan han fortelle deg nøyaktig hvor mange dager det er igjen til jakta.
Men for ti år siden ble idyllen brutt. Bonden la ut flere tomter. Et helt eneboligfelt ble det. Andersen fikk naboer, og det gikk ikke lenge før det kom en delegasjon av dem for å klage over hundene.
Andersen har aldri vært en vanskelig mann, iallefall ikke i egne øyne. Dessuten hadde han lenge hatt planer om å gjøre noe. Under garasjen var det et stort tomrom som sto og gapte ut mot jordekanten. Her støpte han gulv og innredet hunderom. Ytterst ble det tre fine løpegårder, avdelt med solide nettingvegger. Tørt og fint, og likevel luftig og åpent ut mot jordekanten der elgen av og til våget seg frem i solnedgangen. (Men gjorde den det, ble den ikke stående lenge).
Det tok over et år før naboene kom igjen, men kom gjorde de. Med bistre miner. Andersen bygget plankegjerde. Høyt. Naboene tok hintet, og sluttet å komme. Men i årevis gikk de der med stadig dypere bekymringsrynker mellom øynene. Så var det en som solgte huset sitt, og kom i skade for å holde visningen på et tidspunkt da Andersen og hundene var ute på jakt. Da kjøperen flyttet inn, og hørte hva han hadde kjøpt, gikk han i taket. Han og hele nabolaget gikk til advokat.
Loven mangler klare grenser for hvor mye en hund skal få lov til å bråke. I stedet henviser den til en rimelighetsvurdering: Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser.
Spørsmålet om hva som er "rimelig" eller ikke, har lett for å bli en følelsessak. Og følelser er litt som hunder. Har de har vært innestengt for lenge, blir de ensporet når de kommer ut. Dette var helt klart i startfasen av den befaringen vi innkalte til. Men etter hvert som det roet seg ned, ble det enighet om å engasjere en støykonsulent og få frem litt konkrete data. Når loven snakker om "urimelighet", er det nemlig en interesseavveining det handler om: Andersens interesse i å ha hundene utendørs mot naboenes sans for fred og ro (og høyere eiendomspriser). Og hvis ikke dette skal forfalle til ren subjektiv synsing, må man ha tall å forholde seg til. Hvor sterk er støyen, og hvor mye penger vil det koste å gjøre noe med problemet. Fantes det noen mellomløsning mellom full innbygging av hundegården, som naboene ønsket, og en rettssak?
Støykonsulentens rapport gikk rett på sak. For det første var Andersens hundegård konstruert av armert betong med glatte overflater i rette vinkler mot hverandre. En gigantisk refleksbrikke for lyd, med andre ord. Og for det andre var det en bergvegg som ga ekko rett på den andre siden av jordet, bare 80 meter borte.
Bergveggen kunne man ikke gjøre noe med, men støykonsulenten antydet at med lydabsorberende materialer på vegger og tak, kunne man løse opp mot 75% av problemet. Skulle man fjerne mer lyd enn dette, måtte man gjøre noe med gulvet også, eller bygge inn hele anlegget.
Naboene syntes at 75% lød bra, og ga det en sjanse. Og det var det siste som advokaten hørte om problemet.
Hadde Andersen stått steilt på sitt, er det ikke godt å vite hva som hadde skjedd. "Ingen vet hvor domstolsharen hopper", sier man blandt advokater, og noen ganger ser det nesten slik ut. Det minner om pokerspill: Begge parter føler de har gode kort på hånden, byr over hverandre med stadig høyere advokatregninger, og til slutt er det likevel slumpetreffet som avgjør. Vindretningen, kanskje, den dagen domstolen er på befaring.
Selvsagt finnes det unntak, men her er noen huskeregler som kan være gode å ha når slike spørsmål kommer opp.
1) Når to parter har "stått i skyttergravene" en stund, pleier begge to å forstå mer av naboens karakter og motiver enn sine egne. Ta hensyn til dette. Lytt til hva han sier. Ikke forkast det automatisk bare fordi det er han som snakker, men prøv å tenke etter om han kan ha et poeng eller to. "Kjærlighet gjør blind", heter det. Men husk at hat gjør akkurat samme nytten, og at slik blindhet kan bli dyr når du kommer i retten.
2) Jo mer energi du har brukt på å forsvare det du mener er rimelig, desto større er sjansen for at andre ikke vil være enig med deg. Dette gjelder også dommeren.
3) Rettssaker er mest lønnsomme for partene i de opplagte tilfellene, der utfallet omtrent er gitt på forhånd. For advokaten er det omvendt: Der øker lønnsomheten i takt med hvor tvilsom saken er. Prøv å ta hensyn til dette når du snakker med advokater.
Og prøv å ta hensyn til det når du snakker med naboen om hvor grensen går mellom "rimelig" og "urimelig". Jo nærmere grensen du prøver å legge deg, desto større blir både kostnadene og risikoen når saken havner i retten.Lykke til!
Jørgen Klaveness
Advokatfirma Klaveness & Co. |
