Isseiling


	InternationalLaw


	[Home] [Norsk] [English] [Deutsch]

Seiling på is og sne:

Uslåelig vintermoro !
Vinterseiling er alpinkjøring på flat mark. Uten skiheis og kø. Vinterseiling er å "gå" 3000meteren på under tre minutter, uten å bli andpusten. Vinterseiling er å feie av sted, oppover bakker og tvers over vidder, og se andre stå igjen som prikker i det fjerne. Vinterseiling er sporten som snur opp ned på alle gamle fordommer om vinterværet: Jo mer det blåser, desto morsommere er det (opp til et visst punkt).

Begynnelsen
For meg begynte det på Vansjø, med gamle lengdeløpsskøyter på bena og et avlagt jolleseil mellom hendene. Jeg slapp duken løs som en fallskjerm, rett ut i vinden. Farten økte eksplosjonsartet, og i neste nå beveget jeg meg med vindens hastighet. Det var en underlig udramatisk opplevelse. Vindsuset opphørte. Seilet mistet all kraft og kom under skøytene, og dermed datt jeg så lang jeg var.

Heldigvis sto det et seljekratt like i nærheten. Jeg spikket til et par lange pinner, og spilte ut duken med dem. Så bar det ut på isen igjen, denne gangen på tvers av vindretningen. Noen sekunder senere var jeg hektet. Jeg suste over fjorder og gjennom sund, rundt øyer og inn i viker, med vinden og mot vinden i en fart som jeg tidligere bare hadde kunnet drømme om. Ikke var det tungt, og ikke var det vanskelig. Bare herlig.

Hjemmelaget og "proft" utstyr
De første to årene holdt jeg det gående med hjemmelaget utstyr. Med små forbedringer fungerte det opp til 50 km/t. Gikk det fortere, var det duket for overraskelser. Seilet strakte seg, og ble sjaskete og uberegnelig.

Derfor gikk jeg til anskaffelse av et finsk "vingeseil". En helproff sak, bygget som en liten hangglider. Den ligger fjellstøtt i vinden under alle forhold. Med den har jeg hatt mange av mine aller sterkeste natur og fartsopplevelser.

Fart og spenning og litt til
Vinden bestemmer hvor fort det kan gå. Blåser det frisk bris eller mer, kommer man lett opp i 6080 km/t. Aksellerasjonen er helt rå. Noen sier det er som å gi full gass med motorsykkel. Det kribler bra i magen, men etter hvert søker man andre utfordringer i tillegg.

Kveldsseilas
Noen av de fineste turene mine har vært om kvelden og natten, og slett ikke alltid i "pent vær". Som en gang nå i vinter. Egentlig var jeg på vei hjem fra jobb, men utstyret lå "tilfeldigvis" klart i bilen. Fristelsen ble for stor. Jeg parkerte på stranden. Trakk vindbukser, genser og vindjakke utenpå kontorklærne. Snørte skøytene og rigget opp seilet med valne fingre. På med vottene, hjelmen og redningsvesten, og så bar det i vei. Først i lange slag nordover Storfjorden, opp til Mosseros, over til Svinndalsiden og så syd og vestover igjen og ned forbi den gamle "bygdeborgen" på Slottsholmen. En ekstra sving rundt øyene, og så et par slag over Storfjorden igjen.

Sjelden har jeg opplevd slike kontraster som den kvelden. Naturen sov; likevel feide den meg avsted i en fart som ville tatt pusten fra Johan Olav Koss. Landet og isen var på samme gang hardt og brutalt, og dekket av den nydeligste silkemyke nysnø. Snødrevet visket ut alle konturer på land, men tegnet seg samtidig skarpt og klart som hvite striper mot det mørke seilet. Hei hvor det gikk! Duken var fullt av rå kraft, men dro så jevnt at jeg kunne henge etter armene lange stunder av gangen, og kjøre på bare én skøyte. Foran meg en ubrutt, hvit flate så langt øyet rakk. Bak meg én enslig smal stripe. Et skøytespor som forsvant i skumringen, og inn i minnet om en fantastisk kveld.

Også i fjellet
Vingeseilet gjør seg best på flat mark. Men blåser det nok, kan man få fine turer i høyfjellet også. Dette krever god fysisk form. Man bruker tunge ski og går uten staver, og må regne med å "stå fast" i en del av motbakkene når det blir for bratt, eller når vinden løyer, eller når den kommer fra gal retning. (Mitt tips: Ta med "feller", så du kan klatre deg ut av slike problemer).

Men har du først fått sansen for vinterseiling, venter du utålmodig på de dagene da andre skiløpere holder seg inne og sukker over været. Da de få som våger seg ut, opplever vinden som en mektig motspiller. En hindring. For deg er den blitt en kostelig ressurs: Kilden til den mest intense vintermoro du kan ønske deg.

I luften og til vanns...
I vingeseilenes hjemland (Finland) har ungdommen oppdaget at det går an å hoppe ganske langt, hvis man tar av på en passende kul, og støtter seg på seilet i svevet. Noe av det mest populære skal være trickhopping med snøbrett. Selv har jeg testet dette på små overisede skjær i Vansjø, og jeg kan skrive under på at det fungerer bra. Tricket er å stille om seilet fra "drastilling" til "glideflukt" i samme øyeblikk som man tar av.

Jeg har også oppdaget at vanlige slalåmski er helt OK vannski når man kommer over 4050 km/t. Det begynte med en mørk og stormfull dag, da regnet kom vannrett og samlet seg i store dammer på isen. Slike dammer kan bli både 10 og 20 cm dype, og vanligvis må man gå rundt dem. Men denne dagen var det helt unødvendig ! Bare synd at man ikke kan seile slik om sommeren også...

Hvorfor er ikke sporten blitt vanligere ?
Én grunn kan være at sesongen er kort, målt i antall dager med riktige snø is og vindforhold.

En annen grunn kan være at det ikke er penger i det. Ingen konkurranser (her i landet) =ingen sponsorer = null medieinteresse. Dermed vet ikke folk hva de går glipp av.

Et tredje problem er at man trenger store flater med fri vind = isdekte innsjøer eller åpne jorder. Begge dele finnes, men det er lite kunnskap om hvor det er bra og ikke bra å gå.

To ulike �vinterseil�:
�Skiseil� mot �Skimbat�:
Seiling på snø og is begynner langsomt å bre om seg. Alt for langsomt, mener noen. For dette er gøy! Det morsomste man kan gjøre med ski på bena, og det morsomste man kan gjøre med et seil mellom hendene. Det finnes 4-5 forskjellige konsepter, men (trolig) bare to som har potensial til å komme i allmen bruk her i landet. En februarkveld møttes disse to på Vansjø i Østfold.

To konsepter
De to mest allsidige konseptene for vinterseiling på snø og is, er fallskjermseil og vingeseil. Den ene er en krysning mellom en paraglider og en slørespinnaker. Den andre er en krysning mellom en hang-glider og en seilbrett-rigg. Begge gir stor frihet til personlig utfoldelse.

De to som møttes i februar, var en norsk fallskjerm-modell (�SkiSeil Kompakt m/ flaps�) og et finsk vingeseil (�Skimbat�). Begge seilerne var erfarne, men bare med sitt eget sitt utstyr. Begge begge var sugne på å se og prøve hverandres løsninger, og på å kappseile litt. Det ble en lærerik kveld.

Ujevn kappseilas
Kappseilasen var fort overstått. �Skimbat� var fullstendig overlegen. Den gikk fortere på slør, og både høyere og fortere på bidevind. Dette hadde mye med vind- og føreforholdene å gjøre.

* Vinden var lett og ujevn, så det var tidvis vanskelig å få �fallskjermen� til å holde seg oppe. Vingeseilet har ingen slike problemer. Det har samme aerodynamiske profil, uansett hvor mye det blåser.

* Føret var speilblank is. Begge utøverne brukte skøyter. Når markfriksjonen nærmer seg null, vil farten alltid vil øke inntil vindmotstanden er lik drivkraften. I lettvær betyr dette at relativ vind alltid kommer (nesten) rett forfra, uansett hvilken retning man seiler. Dette er ønskeforhold for �Skimbat�, og i ytterkant av hva �SkiSeil� er beregnet på.

Ulikt seilareal og vingeprofil
�Skimbat� har knapt 5 m2 duk, men utnytter arealet godt p.g.a. sin avanserte vingeprofil. Løsningen er ypperlig på bidevind og slør, men fungerer dårlig på lens. �SkiSeil� har 11 m2. Arealet kommer først og fremst til sin rett på rom slør og lens, i motbakke og på tungt føre. Jo høyere man går mot vinden med en slik vingeprofil, desto mer sidekrefter blir det. Det blir som å seile bidevind med slørespinnaker: Voldsom kraftutfoldelse, men begrenset framdrift.

Begge kan gå veldig fort
I 10-15 m/sek sann vind gir begge seilene mulighet for å komme opp i 60-80 km/t. Relativ vind vil da ligge opp mot 25-30 m/sek, avhengig av hvor høyt mot vinden man klarer å gå. Begrensningen ligger i marktrykket. Selilene genererer løft. Mye (farts)vind betyr mye løft = lavt marktrykk = ukontrollert avdrift.

I mye vind bruker man alltid Telemark- eller slalåmski, uansett om underlaget er snø eller blank is. Ellers kan man alternere med skøyter og snowboard. Med slalåmski går det også an å seile på vann. Jeg har prøvd det når det har vært mye overvann på isen, og det går utmerket ! Begge seilene gir gode muligheter for trick-hopping.

Ikke særlig tungt eller vanskelig.
�SkiSeil� krever litt grunntrening. Logikken er omtrent den samme som spinnakerseiling uten bom. Seilet må følges med øynene, fordi det befinner seg på avstand, i andre enden av en bunt med snorer. �Skimbat� er enklere å betjene. Den kommuniserer direkte med nervesystemet, gjennom armene og hendene som holder i riggen. Den tillater derfor nattseilas.

Vingeseilet har større kontrollmuligheter, og kan tåler derfor mer turbulense. Det er, om nødvendig, 100% stabilt selv ved null grader angrepsvinkel. Fallskjermen er vanskeligere å �nøytralisere�: Den er enten �oppe� eller �nede�.

Mange nybegynnere tror man må �bære� vingeseilet. Det er bare sant i vindstille. Blåser det over 2-3 m/sek, flyr det av seg selv. Kraften brukes til å styre det og holde det nede. Ikke til å holde det oppe.

Er det farlig ?
På blank is er sporten tilnærmet ufarlig. Faller man i 80 km/t gjør det nøyaktig like vondt som å falle fra stillestående. Men det kribler mer i magen. For øvrig er faremomentene omtrent som i �off piste� alpinsport. Bruk hjelm når det går fort! Løssnø gir problemer med dårlig sikt. Da må man slakke av på farten.

Hvilken er �best� ?
Begge er best, for hver sine forhold.

* �SkiSeil� får plass i en liten sekk, og har derfor overlegen praktisk tilgjengelighet, ute på tur. Den er også overlegen der hvor arealet kommer til sin rett, dvs. på riktig tungt føre og i bratte motbakker.

�Skimbat� er mer effektiv, og gir bedre kontrollmuligher i sterk og/eller ujevn vind, men gjør seg (p.g.a. det lave seilarealet) best enten i flatt lende eller i mye vind.

Mer data: www.skiseil.nowww.skywings.fi