Innkjøp av advokat-tjenester:
 * Når? * Hvor? * Hvordan?

Kan ressursforbruket kontrolleres ??

 1. Når skal du søke advokat?
* Det er billigere å forebygge, enn å reparere.
* Det er lettere å skrive avtalen før man begynner å krangle.
* Heller én advokat i forkant enn ti stykker etterpå.

2. Hvor skal du ikke gå?
Noen advokater skal du sky som pesten.
 De som sier at “Kunden har alltid rett”.
De gir deg falske forhåpninger, og trekker deg inn i kostbar rettergang som bare advokatene kan tjene på.
Gode råd er dyre.
Dårlige råd er mye dyrere.

3. Hvor skal du gå?
Still fire krav:

A: Kompetanse.
 Advokaten må kunne det fagområdet som er viktig for deg.

B: Etisk grunnholdning.
 Advokaten må være en rettskaffen og pålitelig person.

C: Kapasitet.
 Advokaten må ha tid til å utføre oppdraget innen rimelig tid.

D: Åpenhet om kostnader og ressursforbruk.

Ikke vær redd for å spørre. Spør advokaten. Spør kundene hans/hennes. Still krav. Vær kresen.

4. Blir det dyrt?
Timeprisen varierer mye. Det offentlige betaler ca. 800 kr/time for "fri rettshjelp". Lavere enn dette er det få som går. Skal du ha topp kvalitet og topp service hos en erfaren forretningsadvokat, må du beregne mellom 1.000 og 1.500 kr/time.

Vi arbeider kontinuerlig med å holde kostnadene nede. Vårt største kostnadsproblem er usikker virkningsgrad på mye av det vi gjør. Juridiske prosesser følger ikke naturlover. Vi arbeider ikke med døde ting, men med mennesker. Mennesker som skal ta vanskelige beslutninger, ofte under stress. Derfor er det sjelden lett å si hvor mye arbeid som bør legges i en sak, for å oppnå ønsket effekt. Særlig gjelder dette når motparten (eller motpartens advokat) (eller endog vår egen kunde) driver konfliktmaksimering i stor stil.

 Advokatarbeid er som annet arbeid. Kvalitet er ikke vanskelig, når man først behersker faget. Men det tar tid. Toppkvalitet kan ta mye tid. Vi snakker gjerne med kunden om balansen mellom kvalitetskrav og sparekrav. Skal kundeforholdet fungere, må det være åpenhet og enighet om ressursforbruket.

5. “Gratis” rettshjelp
De aller fleste hus- og innboforsikringer har bestemmelser som gir rett til rettshjelp i visse forhold. Normalt kreves det en viss sammenheng mellom det forsikringen gjelder (f.eks. huset) og den tvistesaken som skal dekkes av forsikringen. Les vilkårene; de kan være romsligere enn du tror. Egenandelen pleier å være omkring kr. 2.000 pluss 20% av det overskytende.

Myndighetene dekker også "fri rettshjelp" til personer med særlig svak økonomi. Reglene gjelder bare for visse sakstyper. Stikkord er trygd, pensjon, familietvister, personskadeerstatning, husleie og arbeidsrettssaker.

Gratis rettshjelp kan også være en forbannelse. Hverken staten eller forsikringsselskapene utøver effektiv kvalitetskontroll med det arbeidet som gjøres. Resultatet kan bli oppblåste saker, ofte om bagateller. Det er når motparten har "fri rettshjelp" at man hører mest klager over kverulanter og deres prosesskåte advokater. Klagene pleier å være berettiget.

Hverken "fri rettshjelp" eller rettshjelpsforsikringer dekker det ansvaret man kan pådra seg for motpartens omkostninger.

6. Oppsummering
* Det er mer lønnsomt å forebygge rettstvister, enn å vinne dem.

* Et grunnvilkår for suksess er at advokaten behersker det aktuelle fagområdet.

* Vær skeptisk inntil det paranoide mot advokater som lever etter prinsippet om at "kunden har alltid rett". Den ukritiske "JA"-advokaten bør mistenkes for å være mer opptatt av å maksimere sitt eget utbytte av kundens konflikt, enn å maksimere kundens nytte av advokatens arbeid.

* Krev full åpenhet fra advokaten om timepris og ressursforbruk, løpende under sakens gang.