Familiesameier og andre sameier

Foreldre ønsker at barn skal.....Være venner...Behandles likt...Dele broderlig med hverandre ?Dele landsted og andre eiendommer med hverandre ??

Bør søsken eie ting sammen ?Hvorfor ikke? Noen ganger går det bra. Noen ganger går det bra ganske lenge.

Men alle sameier vil bryte sammen, før eller siden. Det er mange som har brent seg på slike sammenbrudd. Dette har flere årsaker.

 Hovedproblem nr. 1: Likhetsprinsippet.Familiesameier bygger vanligvis på forutsetninger om at alle parter skal bidra like mye.

Forretninger bygger på motsatt idégrunnlag: Partene skal bidra med forskjellige innsatsfaktorer. Begge skal oppleve et positivt bytteforhold. Hvis bytteforholdet blir jevnt eller negativt, går forretningene i stå.

Går det ikke an å dele likt?

* Det kan gå utmerket å dele brukenav en sameieting.

 * Men når man skal prøve å dele et ansvar på to parter, blir det ofte bare 1% på hver.

Dette problemet rammer alle sameier, både familiesameier og andre. Noen sameiere klarer å forholde seg til andres "pirk" eller "uansvarlighet". Andre klarer det ikke.

 Løsningen, om det er noen løsning, ligger i å heve seg over likhetsprinsippet.

 * Unngå, så langt råd er, å sammenligne snekkerarbeid med malerarbeid. Din egen innsats er så uendelig meget lettere å få øye på, enn den som medeieren står for.

* Før ikke regnskap over forbruk av felles beholdninger. Hvem bruker flest vedkubber? Hvem bruker mest gass? Hvem sager mest ved? Glem det!

Hovedproblem nr. 2: Slektskapet.I familiesameier er man spesielt følsom for en annen problemtype. Den virker ved siden av hovedproblem nr. 1, og kan forsterke effekten av dette flere hundre ganger.

Saken er helt enkelt den at man venter seg litt mer av søsken/slektninger, enn av fremmede. Og skal man ikke det? Jovisst. Men teorien kan omsettes i praksis på to måter: Positivt og negativt.

1) + Jeg skal være snillere og mer generøs mot søsken og slektninger, enn mot andre.

2) - Mine søsken og slektninger burde ha vært snillere og mer generøse mot meg (enn mot andre).

Når et familiesameie når stadium 2, merkes det på flere måter.

* Noen viser påfallende interesse for hvor mye (lite) alle de andre bidrar med, til felles beste.

* Andre viser avsky over hvor pirkete og smålige alle de andre er begynt å bli i det siste.

* Alle har gode, og stort sett korrekte, forklaringer på de andres andel i ansvaret for krangelen.

Noen ganger går det veldig bra.Man må bare ikke ta det for gitt. Vær forberedt. Da kan problemene la seg forebygge.

* Slektninger er mennesker, de også. Ta høyde for det. Beste sjansen for å få dem til å være tolerante og generøse, er å møte dem med samme holdning.

 * Selv gode venner vil av og til ha ubehagelige ting å si til hverandre. Det er bedre å si det, klart og tydelig, og tidlig, enn å la frustrasjon bygge seg opp over tid. Marker hvor dine grenser går, og flytt dem ikke inn på andres enemerker.

* Og som sagt: Glem likhetsprinsippet.

 Sett gjerne opp en sameiekontrakt.Partene bør vurdere å sette opp en sameiekontrakt.

 1. Dette bør de gjøre mens de fremdeles har et positivt syn på sameiet og hvordan det bør fungere.

 2. Hovedpunkter i kontrakten blir eierforholdene (brøk), systemer for flertallsvedtak, utgiftsdeling, vedlikehold, påkostninger, og delegasjon.

3. Sørg for en ryddig ansvarsdeling, f.eks. slik at den ene skal gjøre alt arbeidet, og den andre betale alle regningene. Samarbeidet bør helst ikke bygge på en "rettferdighetslogikk", der arbeid / innsats av forskjellig art, mengde eller kvalitet skal måles opp mot hverandre.

4. Vær forberedt på at ingen sameier lever evig. Etter hvert vil noen ønske å frigjøre sin del av kapitalen, og bruke den på noe annet. Tenk igjennom dette på forhånd, og ha klare planer for hvordan situasjonen skal håndteres. Ingen av sameierne må oppleve sameiet som et fengsel.

Litt om restriktive klausuler.Noen ganger ser vi at slektninger / sameiere i beste mening lager avtaleklausuler (heftelser) til gjensidig fordel.

 Det kan handle om forskjellige varianter av forkjøpsrett eller tilbudsplikt, ofte med ubestemmelige regler om "takstpris" og andre fordeler, som skal tilkomme de som ble tilsidesatt i første omgang.

 Jeg har all mulig respekt for de gode ønskene som ligger bak slike avtaler.

 * Noen ganger virker de etter hensikten, til slektens og familiens beste.

* Andre ganger er det først og fremst advokatene som får glede av dem.

Efter som tiden går, og forholdene forandrer seg, kan slike restriktive klausuler gi opphav til et utrolig stressnivå. Når dette utløses, kan det utarte i årelange feider.

Om ikke før, har det en tendens til å skje ved neste generasjonsskifte, når søskenrelasjoner erstattes av fetter- og kusinerelasjoner.

Hva advokaten kan bidra med.De fleste advokater kjenner problemene fra lang erfaring.De kan hjelpe deg til å være “føre var” og sette opp en tilpasset sameiekontraktDe bør også kunne gi råd og vink når konfliktene bygger seg opp.

La ikke problemene bygge seg opp over lang tid. “Skilsmissen” blir dyrere og mer smertefull, jo lenger man venter med å avklare situasjonen og trekke opp klare regler.